Vet du hvilken dag det er i dag?

Det var ikke så vanskelig å gå glipp av hvilken dag det var i går, men vet du hvilken dag det er i dag?

I går var det Black Friday og det rant inn med meldinger og e-poster med gode tilbud fra mange ulike butikker. Hadde du lenge tenkt at det var en ting du burde skaffet deg, var gårsdagen muligens et godt tidspunkt å gjøre det på. Det har også vært mulig å få rabatter og tilbud tidligere denne uka. Det har nærmest vært Black Week.

Jeg har mange flere ting enn jeg trenger, og jeg tror det er mange nordmenn som er i samme situasjon som meg. Hver ting jeg har bidrar til et utslipp av klimagasser. Kjøper jeg meg for eksempel et nytt klesplagg bidrar jeg med mellom 1 og 17 kg CO₂ avhengig av hvilket materiale plagget er laget av. De valgene jeg tar hver dag får innvirkning på mitt CO₂-avtrykk, og utgjør en forskjell på mitt årlige CO₂-utslipp. Hvor mye hver av oss slipper ut skrev jeg om i et tidligere innlegg. 

Nordmenn kaster mye, og dette er et stort miljøproblem. Økt forbruk betyr økte klimagassutslipp, men når det er billigere (og kanskje også mer lettvint) å kjøpe nytt enn å reparere det gamle er det mange som trekker kortet og dumper det ødelagte i søppeldunken. I tillegg kan det være stas med nye ting en gang i blant. Når det vi kjøper er billig blir også kanskje terskelen for å kvitte seg med det enda lavere. Argumenter som "det gjør jo ikke noe hvis jeg ikke bruker den så mye, for den var jo billig" eller "denne må jeg jo ha, for den koster så lite" kan brukes til å rettferdiggjøre kjøp og forbruk overfor oss selv eller andre. Jeg har selv falt for mange tilbud og gjort mange bomkjøp ved hjelp av slike overbevisende argumenter. Dermed frykter jeg at Black Friday kan bidra til et ytterligere overforbruk og en økt "bruk og kast"-mentalitet.

Black Friday har fått mye oppmerksomhet i sosiale medier, og til min glede ser jeg at det er flere som tar avstand fra konseptet. Som forbruker har vi mulighet til å påvirke markedet, og vi må være bevisst på hvilke signaler våre handlinger sender ut (dersom vi har klare tanker om og meninger rundt dette). Ønsker man å signalisere en motstand mot det økende forbruket kan det være en god idé å droppe shopping i perioder med mye salg. Ønsker man å markere sin motstand ytterligere, eller å bidra til å få folk til å tenke over forbruket vi har i dag, kan man være med å markere "Buy Nothing Day". Dagen markeres siste lørdag i november og man deltar på den ved å avstå fra shopping. Om man ønsker kan man også utvide det til å bli "Buy Nothing Week" eller "Buy Nothing Year".

Etter gårsdagens shoppingbonanza regner jeg med at det blir en del mennesker som støtter opp under "Buy Nothing Day" i år. Det er jo fordelen med at denne dagen markeres dagen etter Black Friday.


- Hilde

Hallo verden?!

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den eneste som har sett på NRK de siste dagene. På kveldstid sitter jeg ofte hjemme i sofaen og ser på noe gøy på TV. De siste dagene har det imidlertid ikke bare vært gøy å se på TV.

I går valgte USA ny president. Jeg har ikke vært så engasjert i valgkampen, men har fått med meg hovedtrekkene i den og selvfølgelig resultatet av den. Jeg har også fått med meg hva USA sin nye president mener om Paris-avtalen, og det skremmer meg.

Hvis en av verdens mektigste menn ikke tror på at klimaendringene er menneskeskapte, og derfor naturlig nok heller ikke tror at det nytter å stå sammen i kampen mot klimaendringene, hvorfor skal da mannen i gata kjempe den kampen? For meg er det en selvfølge å fortsette å ta miljøbevisste valg, men jeg vet også at det er mange som stiller seg likegyldig til det. Når en så mektig mann legitimerer klimafornektelse på denne brutale måten, og sier høyt det jeg dessverre tror det er mange som tenker, da blir jeg skremt.

Jeg tror at klimaendringene vi opplever nå er menneskeskapte, og en rekke forskere mener det samme som meg. I dette ligger det også at jeg tror at det nytter å gjøre noe. Jeg tror at hvis vi jobber sammen, så kan vi klare å bremse de menneskeskapte klimaendringene og forhåpentligvis redde kloden vår. Siden jeg begynte å skrive på denne bloggen har det skjedd mye med mine holdninger til klimaet. Jeg gikk inn i dette prosjektet med den hensikt å endre mine holdninger og handlingsmønstre i hverdagen og nå begynner det å bære frukter. Det hjelper å være bevisst, og jeg håper det er flere som tør å prøve. Jeg håper også at klima-verden roper høyt, slik at ord ikke får blitt til handling i dette konkrete tilfellet.

Jeg krysser fingrene (og alt annet som kan krysses).

- Hilde

Hvor mye forurenser jeg egentlig?

For at vi skal ha en beboelig klode i fremtiden er det viktig at vi starter å kutte utslippene våre. FN sier også at kutt i utslippene er den eneste måten å nå togradersmålet på. Men hvor mye forurenser egentlig hver og en av oss? Det er flere enn meg som er opptatt av miljøet, og NRK har begynt å sende en serie som heter "Live redder verden. Litt". Live bruker en klimakalkulator til å regne ut hvor mange tonn CO₂ hun slipper ut hvert år, og ved hjelp av tips fra tre jenter som lever grønt skal hun forsøke å redusere utslippene sine. 

Ved å taste inn enkel informasjon om hvor mange kjøttmiddager, fiskemiddager og vegetarmiddager du spiser i uka, eller hvor mange flyturer du har i året kan kalkulatoren altså regne ut hvor mange tonn CO₂ du slipper ut i året. Dette gir et helt konkret tall å jobbe etter dersom målet ditt er å bidra positivt ved å redusere dine personlige utslipp. Etter å for eksempel ha kuttet ned på kjøttmiddager, handlet mindre og kastet mindre mat kan du igjen regne ut utslippet ditt for å se hvor mye du har bidratt med. Mer konkret får det nesten ikke blitt. 

Gjennomsnittsutslippet for en privatperson i Norge er ca 11,5 tonn CO₂. På verdensbasis er gjennomsnittet ca 6,5 tonn. For at vi skal nå togradersmålet som FN har satt mener de at hver person ikke kan slippe ut mer enn ca 1,5 tonn CO₂ i året. Det betyr en betydelig reduksjon for oss som bor i Norge. Plotter jeg mine verdier inn i kalkulatoren ligger jeg litt over verdensgjennomsnittet. Et fint mål kan i første omgang være å få utslippsnivået ned til verdensgjennomsnittet.

Vil du være med å redusere utslipp? Da utfordrer jeg deg til å beregne hvor mye du slipper ut i dag. Så har du noe konkret å jobbe etter.

- Hilde 

Oppdatering på mine klimamål for 2016

Med jevne mellomrom har enkelte spurt meg: "Du Hilde, jeg har ikke sett på bloggen din i det siste jeg, men har det kommet noe nytt der?" Svaret har vært nei. Det har ikke kommet noe nytt på veldig lenge. Det er hyggelig for meg å oppdage at det fortsatt er folk som leser, bryr seg og andre som er engasjerte der ute. Jeg hadde ikke forventet den store responsen på denne bloggen, så det jeg har fått av respons har i grunnen vært over all forventning. Jeg har fått hyggelige meldinger, gode kommentarer og folk viser interesse. Det inspirerer og motiverer meg til å fortsette denne bloggen! Takk til dere! :)

Selv om blogginga har gått litt i glemmeboka de siste månedene har ikke klimamålene mine blitt med dit. Eller det vil si. Jeg syns jeg har lykkes veldig godt med to av mine klimamål. Den siste uka jeg var i praksis begynte jeg oppfølgingen av åttendeklasse sine klimamål. Da snakka vi litt om hva det vil si å ha nådd et mål. Vi ble enige om at man ikke har nådd et mål så fort man får det til, men når det har blitt en naturlig del av din atferd. Når du ikke lenger tenker spesielt på å gjøre det du har satt deg som mål kan man si at klimamålet har blitt nådd. Noen vil kanskje være uenig i definisjonen, men poenget er at vi ikke kan si oss "ferdige" for så å gå tilbake til de vanene vi hadde før vi satte oss klimamål. Hensikten med klimamålene må jo nettopp være å gjøre noe godt for miljøet resten av livet. Det er nok lenge til jeg når mine egne klimamål, men jeg er godt i gang.

Siden jeg kunngjorde mine klimamål har jeg ikke handlet noen klær helt nye i butikken. Det er vår, og det kommer nye klær i butikken. Jeg børster støv av kjoler og skjørt, og innser at jeg godt kunne tenkt meg noen nye. Jeg merker det er vanskeligere nå enn det var på vinteren. Men jeg skal nok klare å fortsette å handle det jeg trenger brukt, eller lage det selv. I påska avslutta jeg et syprosjekt og fikk meg dermed en flunka ny og fin vest. Det ga meg ny motivasjon til å fortsette å holde på dette målet, for jeg syns det er gøy å lage ting og da kan jeg jo også sy meg noen nye plagg en gang i blant. Dessuten trenger jeg jo ikke så mye klær som jeg innbiller meg at jeg gjør. Det er begrensa hvor mye jeg får hatt på meg av gangen, og jeg får meg ofte noen favorittklær som jeg bruker om og om igjen.

Det andre klimamålet mitt har også gått overraskende bra. Da jeg var i praksis var jeg avhengig av bil for å ikke bruke unødvendig lang tid hjem etter en lang dag. Skulle jeg tatt kollektivt hjemmefra til praksisskolen hadde jeg måttet ta tre ulike busser. Ruter estimerte dette til å ta ca en time, men ble det forsinkelser kunne jeg risikere å måtte vente en halvtime på neste buss. Jeg måtte også ha stått opp veldig tidlig, så da valgte jeg heller bil. Etter fire uker med en time i bil hver dag (sammenlagt) var jeg kort og godt lei av å kjøre. Terskelen ble mye lavere for å ta kollektivt med en gang, selv om det kanskje tok litt lang tid. Jeg dro oftere til Høyskolen for å studere fordi jeg da kunne dra rett til jobb derfra. Dette ga meg en illusjon om at jeg brukte kortere tid på å reise selv om jeg mest sannsynlig brukte mer tid samla sett. Siden praksis var ferdig 12. februar har jeg bare lånt bilen én gang. Det er jeg veldig fornøyd med.

Det er sikkert ikke alle som syns mine klimamål passer for seg. Det er heller ikke meningen, men jeg er ganske sikker på at alle som vil kan finne klimamål som passer for seg. Som jeg tidligere har sagt gjelder det å starte med å gi slipp på noe som er relativt enkelt å gi slipp på. Lykke til videre med deres klimamål, hvis dere har noen.

- Hilde

Mine klimamål for 2016

Som jeg så vidt nevnte i forrige innlegg har de ved den skolen jeg er i praksis på bestemt seg for å sette klimaet i fokus. Forrige uke observerte jeg en time der praksislæreren min startet opp temaet i en av klassene ved skolen. Da han oppdaget mitt engasjement for klimaet og jorda vi lever på, foreslo han at jeg kunne starte opp klimaprosjektet i den ene klassen jeg underviser i. Det gjorde jeg i dag.

Prosjektet går ut på at elevene, etter en introduksjon der jeg la fram litt dyster fakta og et positivt fremtidssyn, skal sette seg 1-3 mål. Disse målene skal være hverdagstiltak som de kan gjennomføre på egenhånd for å jobbe mot et bedre klima. Etter introduksjonen spurte jeg hva de tenkte de kunne gjøre, og vi fikk opp mange forslag på tavla. Elevene fikk også utdelt en loggbok der de skulle skrive ned målene sine. Loggboka skal vi også bruke til å følge opp målene. Elevene skal jevnlig skrive logg der de forteller hvordan det har gått med målene deres siden sist. Det blir ekstremt spennende å holde på med, og jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg fikk følge dette mer enn en uke til.

Det var gøy å se hvor engasjerte elevene ble. Så gøy at jeg tenker at jeg ikke kan være noe dårligere enn elevene. I mitt første innlegg sa jeg som sant er, at jeg ikke er så flink til å gjennomføre klimavennlige hverdagstiltak til tross for at jeg er veldig opptatt av og engasjert i miljøet. Jeg har det med å tenke at "etter praksis..." eller "når jeg får litt bedre tid..." da skal jeg "kjøre mindre bil..", "lære meg å lage vegetarmat..." eller "bli flinkere til å...". Jeg har alltid mer overskudd, mer tid og mer energi i fremtiden enn det jeg har i dag. Innbiller jeg meg i alle fall. For å slippe å gjøre noe i dag.

Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i dette, og det er helt normalt. Klimapsykolog Per Espen Stoknes ville nok trukket på smilebåndene og beroliget meg med at jeg ikke er den eneste som tenker disse tankene og syns det er vanskelig å komme i gang. Det er helt vanlig, men det gjør ikke ansvaret hver enkelt av oss har noe mindre. Vi har fortsatt et enormt ansvar, hvis vi virkelig vil redde verden.

Derfor tar jeg tak i dette i dag, og setter meg tre klimamål som jeg skal følge opp her på bloggen med jevne (og ujevne) mellomrom innimellom andre innlegg. Dette er mål jeg tenker bør være overkommelig for meg. Enkelte ting er lettere å ofre enn andre, og jeg starter med tre ting jeg uten mye strev kan være villig til å gi slipp på eller redusere. For det er jo ikke slik at vi er nødt til å leve et liv i askese eller kutte ut alt som er miljøfiendtlig. Det handler om en livsstilsendring, en reduksjon og at litt er bedre enn ingen ting i det lange løp. Nok prat. Mine tre klimamål er:

1. Jeg skal slutte å handle nye klær. Trenger jeg nye klær må jeg enten kjøpe brukt, låne av andre, sy dem selv eller arve. Dette målet er jeg godt i gang med og siden i sommer har jeg bare kjøpt ett plagg helt nytt. Jeg skriver det allikevel opp som ett av mine tre klimamål sånn at det er lettere å fortsette med det.

2. Jeg skal bruke bilen mindre. Skal jeg reise et sted bør jeg så langt det går ta kollektivt. Dette målet merker jeg allerede nå at blir vanskeligere for meg å følge opp. Men det er ikke sånn at jeg gir avkall på bilen, men at jeg skal bli flinkere til å vurdere om jeg virkelig trenger den, eller om det er like greit å ta tog eller buss.

3. Jeg skal spise 1-2 kjøttfrie middager i uka. Kjøtt er en av mange miljøfiender. Jeg er såpass glad i et godt kjøttmåltid at jeg ikke kan se for meg å kutte ut kjøtt helt, men et par kjøttfrie middager i uka kan bidra en del. Det trengs for eksempel 15 000 liter vann for å produsere en kilo kjøtt, mens det kun trengs 300 liter vann for å produsere ett kilo grønnsaker.

Hvis du også har lyst til å leve mer miljøvennlig men kjenner at det er tungt å komme i gang, må du vite at det er helt normalt. Kanskje hjelper det deg også å sette 1-3 klimamål? Start i det små og velg ting som du lett kan "ofre" men som allikevel hjelper. Når du lykkes vil du da kjenne mestringsfølelse og det kan kanskje bidra til en større handlekraft. I alle fall tenker jeg det vil skje med meg. Finn deg gjerne en loggbok hvor du skriver ned litt med jevne mellomrom. Du kan gjerne også alliere deg med noen andre, så dere kan snakke om seiere, utfordringer og andre ting.

Føl dere også fri til å dele deres personlige mål med meg. Det hadde vært gøy.
Dette blir veldig spennende!

- Hilde

Hvorfor sortere plast?

Nå for tiden er jeg i praksis på en skole utenfor Oslo. Der ønsker de at elevene skal lære om miljøet, slik at de kan handle på en måte som er bedre for miljøet enn det vi har gjort til nå. Derfor har rektoren ved skolen bestemt at de skal ha et prosjekt gående som øker fokuset på miljøvennlige tiltak i hverdagen. Prosjektet ble satt i gang i en av klassene før helga og dette inspirerte meg til å skrive et nytt innlegg her.

I forrige innlegg innledet jeg til en serie av innlegg som skal handle om sortering av søppel. Søppelsortering er et hverdagstiltak som det ofte er relativt enkelt å legge til rette for. Men hvilken effekt har egentlig kildesortering på miljøet? Det er nettopp det jeg skal ta for meg fremover, og i dag er det plastavfall som skal undersøkes.

I følge roaf.no forbruker vi 23-25 kg plastemballasje i husholdningen per person per år. Dette høres kanskje mye ut, men hvis vi tenker på alt vi kjøper som er pakket inn i plast virker det som et rimelig anslag. På samme nettside står det også at for hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo råolje og vi reduserer CO₂-utslippene med 1,5-2,5 kg avhengig av type plast og energikilde. Det vil si at om jeg sorterer all den plasten jeg forbruker i løpet av et år slik at den kan bli til ny plast, sparer jeg alene 46-50 kg med råolje, og reduserer CO₂-utslippene med 34,5-62,5 kg hvert år. Hvis flere er med, sparer og reduserer vi mer.

I tillegg til at vi kan redusere utslipp og utvinning av råolje ved å sortere plasten vi bruker, kan vi være bevisst på å kjøpe produkter med mindre emballasje. Stadig flere produsenter tenker på å lage produkter som krever mindre emballasje. For eksempel har OMO konsentrert det flytende vaskemiddelet sitt. Dette fører til at jeg som forbruker trenger mindre vaskemiddel per vask. Jeg får akkurat like mange vask ut av en flaske med vaskemiddel som før, men flasken er mindre. Dette krever igjen mindre plast i produksjon av flasken. I tillegg finnes refill i poser laget av mykere plast. 

Det finnes også emballasjefrie alternativer for de som måtte ønske dette. Lush er en kroppspleiebutikk som blant annet selger shampo og balsam i fast form. Disse produktene er drøye i bruk og skal erstatte tre flasker á 250 ml med tilsvarende produkt. Siden disse er helt emballasjefrie sparer man altså emballasjen til tre shampoflasker dersom man kjøper en shampobar i stedet. Én shampobar tar dessuten også mye mindre plass enn tre shampoflasker. Dette fører til at man får med seg flere måneders bruk med shampo hvis man fyller en trailer full med shampobarer enn man gjør om samme trailer er fylt med shampoflasker. 

  

Shampobar (rund), balsambar (oval) og kroppsskrubb (firkanta). Alle selges uten emballasje og tar betydelig mindre plass enn en shampoflaske á 250 ml (bloggers private bilder). 

Uansett om man velger emballasjefritt eller ikke, er det noen kjøreregler som er greie å ha i bakhodet før man kaster plasten i riktig beholder. Når din brukte emballasje skal bli til ny plast smeltes den om. Det er derfor viktig at plasten er så ren som den får blitt når du leverer den fra deg. Det er derfor viktig å skylle plasten i kaldt vann før den kastes. Går ikke restene bort eller det er vanskelig å få vekk det som ikke er plast (feks i en tannkremtube eller majonespose), kastes den heller i restavfallet. For som en av gruppene så fint sa det under eksamen i naturfag før jul: "De lager ikke plast av rømmen som er igjen i rømmebegeret, men av plasten." (gjengitt etter bloggers hukommelse). Gjør det til en god vane at du skyller all plasten før du kaster den. Dette gjelder rømmebegere og yoghurtbegere så vel som shampoflasker.

Sammenlignet med å droppe en flyreise sparer vi "ingen ting" ved å sortere plast. Men hvis mange sorterer, monner det mer enn man tror og bidrar til et bedre miljø. Det er faktisk enda mer jeg kunne sagt om plastavfall, og har du spørsmål kan det hende du finner svaret på sortere.no. Der finner du i alle fall merket du skal se etter om du er i tvil om ditt avfall er plast eller ikke. Du kan selvfølgelig også stille spørsmål i kommentarfeltet.

- Hilde 

P.S. Det er kanskje ryddig å informere om at innlegget ikke er sponset. Jeg er simpelthen bare så fornøyd med Lush og OMO at jeg syns de fortjener litt gratis reklame. 

Hvorfor resirkulere?

Et kjapt søk på ordet "resirkulering" på google gir meg flest artikler som forteller hvordan vi resirkulerer, hvorfor vi resirkulerer, hva vi kaster hvor, og hvordan vi definerer resirkulering. Det dukker også opp en artikkel som sier at gjenvinninga går opp i spinninga. Googler jeg "kildesortering" får jeg opp flere artikler som setter spørsmålstegn ved om det er vits i å gjøre dette (og som hevder at det ikke hjelper i det hele tatt).

Før jul hadde vi en eksamen i naturfag på høyskolen. Temaet var "det miljøbevisste mennesket". Oppgaven gikk ut på å lage en problemstilling, forske på den og presentere både problemstilling, metode og resultater for resten av klassen. En av gruppene valgte å se på gevinsten av kildesortering (nettopp på grunn av det avisene skriver om temaet), og av det de klarte å finne ut kom de fram til den konklusjon at miljøet tjener på vår kildesortering.

I Norge er det kommunene som har ansvaret for renovasjonstilbudet private husholdninger får. Dette fører til at tilbudet og praksisen varierer fra kommune til kommune. På sortere.no kan du finne god informasjon om kildesortering i din kommune.

I Oslo sorteres matavfall, plastavfall, papp, papir, drikkekartong, restavfall, tekstiler, glass- og metallemballasje, hageavfall, farlig avfall og el-avfall (sortere.no). Det er mye informasjon og mange syns kanskje det er alt for mye å sette seg inn i. Når man i tillegg leser avisinnlegg som sier at det ikke er noen vits å kildesortere, skjønner jeg at motivasjonen for å sortere søppel er lav.

God informasjon om kildesortering er lett tilgjengelig, men det forutsetter at man oppsøker det selv. I mine neste innlegg vil jeg ta for meg de ulike avfallskategoriene. Jeg vil vie et innlegg til hver kategori slik at vi blir litt bedre kjent med kategoriene, og hva kildesortering av dette materialet kan bidra med miljømessig.

Jeg gleder meg til å utforske kildesorteringens univers, og håper mange ønsker å følge med!

- Hilde