Med jevne mellomrom har enkelte spurt meg: "Du Hilde, jeg har ikke sett på bloggen din i det siste jeg, men har det kommet noe nytt der?" Svaret har vært nei. Det har ikke kommet noe nytt på veldig lenge. Det er hyggelig for meg å oppdage at det fortsatt er folk som leser, bryr seg og andre som er engasjerte der ute. Jeg hadde ikke forventet den store responsen på denne bloggen, så det jeg har fått av respons har i grunnen vært over all forventning. Jeg har fått hyggelige meldinger, gode kommentarer og folk viser interesse. Det inspirerer og motiverer meg til å fortsette denne bloggen! Takk til dere! :)
Selv om blogginga har gått litt i glemmeboka de siste månedene har ikke klimamålene mine blitt med dit. Eller det vil si. Jeg syns jeg har lykkes veldig godt med to av mine klimamål. Den siste uka jeg var i praksis begynte jeg oppfølgingen av åttendeklasse sine klimamål. Da snakka vi litt om hva det vil si å ha nådd et mål. Vi ble enige om at man ikke har nådd et mål så fort man får det til, men når det har blitt en naturlig del av din atferd. Når du ikke lenger tenker spesielt på å gjøre det du har satt deg som mål kan man si at klimamålet har blitt nådd. Noen vil kanskje være uenig i definisjonen, men poenget er at vi ikke kan si oss "ferdige" for så å gå tilbake til de vanene vi hadde før vi satte oss klimamål. Hensikten med klimamålene må jo nettopp være å gjøre noe godt for miljøet resten av livet. Det er nok lenge til jeg når mine egne klimamål, men jeg er godt i gang.
Siden jeg kunngjorde mine klimamål har jeg ikke handlet noen klær helt nye i butikken. Det er vår, og det kommer nye klær i butikken. Jeg børster støv av kjoler og skjørt, og innser at jeg godt kunne tenkt meg noen nye. Jeg merker det er vanskeligere nå enn det var på vinteren. Men jeg skal nok klare å fortsette å handle det jeg trenger brukt, eller lage det selv. I påska avslutta jeg et syprosjekt og fikk meg dermed en flunka ny og fin vest. Det ga meg ny motivasjon til å fortsette å holde på dette målet, for jeg syns det er gøy å lage ting og da kan jeg jo også sy meg noen nye plagg en gang i blant. Dessuten trenger jeg jo ikke så mye klær som jeg innbiller meg at jeg gjør. Det er begrensa hvor mye jeg får hatt på meg av gangen, og jeg får meg ofte noen favorittklær som jeg bruker om og om igjen.
Det andre klimamålet mitt har også gått overraskende bra. Da jeg var i praksis var jeg avhengig av bil for å ikke bruke unødvendig lang tid hjem etter en lang dag. Skulle jeg tatt kollektivt hjemmefra til praksisskolen hadde jeg måttet ta tre ulike busser. Ruter estimerte dette til å ta ca en time, men ble det forsinkelser kunne jeg risikere å måtte vente en halvtime på neste buss. Jeg måtte også ha stått opp veldig tidlig, så da valgte jeg heller bil. Etter fire uker med en time i bil hver dag (sammenlagt) var jeg kort og godt lei av å kjøre. Terskelen ble mye lavere for å ta kollektivt med en gang, selv om det kanskje tok litt lang tid. Jeg dro oftere til Høyskolen for å studere fordi jeg da kunne dra rett til jobb derfra. Dette ga meg en illusjon om at jeg brukte kortere tid på å reise selv om jeg mest sannsynlig brukte mer tid samla sett. Siden praksis var ferdig 12. februar har jeg bare lånt bilen én gang. Det er jeg veldig fornøyd med.
Det er sikkert ikke alle som syns mine klimamål passer for seg. Det er heller ikke meningen, men jeg er ganske sikker på at alle som vil kan finne klimamål som passer for seg. Som jeg tidligere har sagt gjelder det å starte med å gi slipp på noe som er relativt enkelt å gi slipp på. Lykke til videre med deres klimamål, hvis dere har noen.
- Hilde
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar