Hvorfor sortere plast?

Nå for tiden er jeg i praksis på en skole utenfor Oslo. Der ønsker de at elevene skal lære om miljøet, slik at de kan handle på en måte som er bedre for miljøet enn det vi har gjort til nå. Derfor har rektoren ved skolen bestemt at de skal ha et prosjekt gående som øker fokuset på miljøvennlige tiltak i hverdagen. Prosjektet ble satt i gang i en av klassene før helga og dette inspirerte meg til å skrive et nytt innlegg her.

I forrige innlegg innledet jeg til en serie av innlegg som skal handle om sortering av søppel. Søppelsortering er et hverdagstiltak som det ofte er relativt enkelt å legge til rette for. Men hvilken effekt har egentlig kildesortering på miljøet? Det er nettopp det jeg skal ta for meg fremover, og i dag er det plastavfall som skal undersøkes.

I følge roaf.no forbruker vi 23-25 kg plastemballasje i husholdningen per person per år. Dette høres kanskje mye ut, men hvis vi tenker på alt vi kjøper som er pakket inn i plast virker det som et rimelig anslag. På samme nettside står det også at for hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo råolje og vi reduserer CO₂-utslippene med 1,5-2,5 kg avhengig av type plast og energikilde. Det vil si at om jeg sorterer all den plasten jeg forbruker i løpet av et år slik at den kan bli til ny plast, sparer jeg alene 46-50 kg med råolje, og reduserer CO₂-utslippene med 34,5-62,5 kg hvert år. Hvis flere er med, sparer og reduserer vi mer.

I tillegg til at vi kan redusere utslipp og utvinning av råolje ved å sortere plasten vi bruker, kan vi være bevisst på å kjøpe produkter med mindre emballasje. Stadig flere produsenter tenker på å lage produkter som krever mindre emballasje. For eksempel har OMO konsentrert det flytende vaskemiddelet sitt. Dette fører til at jeg som forbruker trenger mindre vaskemiddel per vask. Jeg får akkurat like mange vask ut av en flaske med vaskemiddel som før, men flasken er mindre. Dette krever igjen mindre plast i produksjon av flasken. I tillegg finnes refill i poser laget av mykere plast. 

Det finnes også emballasjefrie alternativer for de som måtte ønske dette. Lush er en kroppspleiebutikk som blant annet selger shampo og balsam i fast form. Disse produktene er drøye i bruk og skal erstatte tre flasker á 250 ml med tilsvarende produkt. Siden disse er helt emballasjefrie sparer man altså emballasjen til tre shampoflasker dersom man kjøper en shampobar i stedet. Én shampobar tar dessuten også mye mindre plass enn tre shampoflasker. Dette fører til at man får med seg flere måneders bruk med shampo hvis man fyller en trailer full med shampobarer enn man gjør om samme trailer er fylt med shampoflasker. 

  

Shampobar (rund), balsambar (oval) og kroppsskrubb (firkanta). Alle selges uten emballasje og tar betydelig mindre plass enn en shampoflaske á 250 ml (bloggers private bilder). 

Uansett om man velger emballasjefritt eller ikke, er det noen kjøreregler som er greie å ha i bakhodet før man kaster plasten i riktig beholder. Når din brukte emballasje skal bli til ny plast smeltes den om. Det er derfor viktig at plasten er så ren som den får blitt når du leverer den fra deg. Det er derfor viktig å skylle plasten i kaldt vann før den kastes. Går ikke restene bort eller det er vanskelig å få vekk det som ikke er plast (feks i en tannkremtube eller majonespose), kastes den heller i restavfallet. For som en av gruppene så fint sa det under eksamen i naturfag før jul: "De lager ikke plast av rømmen som er igjen i rømmebegeret, men av plasten." (gjengitt etter bloggers hukommelse). Gjør det til en god vane at du skyller all plasten før du kaster den. Dette gjelder rømmebegere og yoghurtbegere så vel som shampoflasker.

Sammenlignet med å droppe en flyreise sparer vi "ingen ting" ved å sortere plast. Men hvis mange sorterer, monner det mer enn man tror og bidrar til et bedre miljø. Det er faktisk enda mer jeg kunne sagt om plastavfall, og har du spørsmål kan det hende du finner svaret på sortere.no. Der finner du i alle fall merket du skal se etter om du er i tvil om ditt avfall er plast eller ikke. Du kan selvfølgelig også stille spørsmål i kommentarfeltet.

- Hilde 

P.S. Det er kanskje ryddig å informere om at innlegget ikke er sponset. Jeg er simpelthen bare så fornøyd med Lush og OMO at jeg syns de fortjener litt gratis reklame. 

Hvorfor resirkulere?

Et kjapt søk på ordet "resirkulering" på google gir meg flest artikler som forteller hvordan vi resirkulerer, hvorfor vi resirkulerer, hva vi kaster hvor, og hvordan vi definerer resirkulering. Det dukker også opp en artikkel som sier at gjenvinninga går opp i spinninga. Googler jeg "kildesortering" får jeg opp flere artikler som setter spørsmålstegn ved om det er vits i å gjøre dette (og som hevder at det ikke hjelper i det hele tatt).

Før jul hadde vi en eksamen i naturfag på høyskolen. Temaet var "det miljøbevisste mennesket". Oppgaven gikk ut på å lage en problemstilling, forske på den og presentere både problemstilling, metode og resultater for resten av klassen. En av gruppene valgte å se på gevinsten av kildesortering (nettopp på grunn av det avisene skriver om temaet), og av det de klarte å finne ut kom de fram til den konklusjon at miljøet tjener på vår kildesortering.

I Norge er det kommunene som har ansvaret for renovasjonstilbudet private husholdninger får. Dette fører til at tilbudet og praksisen varierer fra kommune til kommune. På sortere.no kan du finne god informasjon om kildesortering i din kommune.

I Oslo sorteres matavfall, plastavfall, papp, papir, drikkekartong, restavfall, tekstiler, glass- og metallemballasje, hageavfall, farlig avfall og el-avfall (sortere.no). Det er mye informasjon og mange syns kanskje det er alt for mye å sette seg inn i. Når man i tillegg leser avisinnlegg som sier at det ikke er noen vits å kildesortere, skjønner jeg at motivasjonen for å sortere søppel er lav.

God informasjon om kildesortering er lett tilgjengelig, men det forutsetter at man oppsøker det selv. I mine neste innlegg vil jeg ta for meg de ulike avfallskategoriene. Jeg vil vie et innlegg til hver kategori slik at vi blir litt bedre kjent med kategoriene, og hva kildesortering av dette materialet kan bidra med miljømessig.

Jeg gleder meg til å utforske kildesorteringens univers, og håper mange ønsker å følge med!

- Hilde

"Trenger jeg egentlig dette?"

Min favoritt-biolog Dag Hessen har i et intervju med VG sagt at vi bør redusere forbruket. Hvordan gjør vi så dette? Før jul var det tilbud i en haug av butikker sånn at vi kunne kjøpe billige julegaver til hverandre. Deretter ble det tilbud igjen slik at vi kunne kjøpe mange fine ting på romjulssalg. Rett over nyttår ble det jammen meg enda flere tilbud i nyttårssalget.

Som forbrukere får vi stadig mange tilbud. Det er lurt å benytte seg av disse tilbudene dersom man trenger den tingen som tilbudet gjelder for. Tilbudene fungerer også ofte sånn at vi kjøper mer enn det vi trenger. Det har jeg erfart mang en gang, og jeg tror det er flere enn meg som har opplevd det. Hvordan man definerer hva man trenger er opp til hver enkelt. Vi har ulike standarder og ulike behov alle sammen. Likevel tror jeg Dag Hessen har rett i at vi ikke kan forvente evig vekst i økonomien og velstanden. Jeg tror vi må tenke på hva vi egentlig trenger for å ha et godt liv.

Dette er ingen enkel sak. Det er lett å la seg friste på kjøpesenteret. Jeg har allerede mye mer enn det jeg trenger, og jeg rydder stadig. Da prøver jeg å gi bort ting jeg mener jeg ikke trenger, slik at andre kan få glede av det i stedet. I tillegg har jeg sluttet å "vindusshoppe". Jeg drar ikke på kjøpesenteret lenger bare for å kikke. Dette har jeg spart mye tid og penger på, og jeg fyller ikke på med ting jeg ikke trenger.

Shoppestopp er en populær trend kjendiser som Jenny Skavland også har prøvd seg på. Det er ikke sikkert en shoppestopp er løsningen som fungerer for alle, for selv om vi har mye kan det hende vi trenger noe nytt en gang i blant. Jeg tror allikevel det er lurt å tenke "trenger jeg egentlig dette?" før man drar kortet i butikken hver gang.

Husk også at "en manns søppel er en annen manns skatt". Å kjøpe brukt, selge ting man ikke trenger billig eller å gi bort ting man er gått lei, er en fin måte å spare miljøet for utslipp ved forbrenning av disse tingene og i produksjon av nye ting.


- Hilde

God jul!

Nå er julaften her. Mange gleder seg, og andre gruer seg dessverre til denne kvelden. Jeg kan heldigvis glede meg. Til mat, familie, pynt og stas. Det finnes mange måter å feire jul på, og jeg håper alle får en fin julefeiring med sine tradisjoner. 

Mitt forrige innlegg dreide seg om valg av juletre. Jeg har lagt ved et bilde av vårt tre i år. Noen som kan se om det er et kunstig eller naturlig tre? 

Ha en riktig god jul alle sammen.

- Hilde

Hva slags juletre velger du i år?

Julaften nærmer seg med stormskritt og det er snart på tide å bestemme seg for hva slags juletre man vil kjøpe i år. Tidligere år har vi her i huset alltid kjøpt edelgran. I år har de kunstige trærne fått mer oppmerksomhet og mange fine og naturtro trær er å få kjøpt på feks Hageland. Som forventa har folk veldig ulike meninger om de kunstige trærne. Noen er skeptiske og mener det ikke bli jul uten lukta av granbar. Andre har kunstig tre ute og naturlig inne og andre igjen blir overraska over hvor fine de kunstige trærne er og bestemmer seg for å slå til (bloggers observasjon på Hageland).

Hva som lønner seg for lommeboka er avhengig av hvor lenge man ser for seg å bruke det kunstige treet, hvor mye det koster og hvor mye man pleier å bruke på et naturlig juletre. Siden det kunstige treet kun tas i bruk en gang i året ser jeg for meg at det er lite utsatt for slitasje. I tillegg har de fleste trærne en garanti på 10 år (i alle fall de som selges på Hageland). Kjøper du et kunstig juletre til 3 990 kr har du spart inn denne summen etter 5,7 år hvis du normalt pleier å kjøpe et juletre for ca 700 kr. Hvor mange år du må ha det kunstige juletreet før det lønner seg økonomisk er dermed et relativt enkelt regnestykke.

Et vanskeligere spørsmål er hvor lønnsomt det er i et miljøperspektiv. Dette er et vanskeligere regnestykke enn å regne ut hvor lønnsomt det er for lommeboka, og jeg vil ikke prøve å regne ut det med tall. Det jeg derimot vil se på er hvilke faktorer som kan inngå i et slikt regnskap (tilgi meg om jeg glemmer noen faktorer).

Det naturlige treet:
Som sikkert mange av dere vet tar naturlige trær opp CO₂ når de vokser, og på denne måten lagres CO₂ i treet. Denne karbonen frigjøres igjen ved forbrenning, men leverer man juletreet til en gjenbruksstasjon kan det bli til kompost (aktivioslo.no). Importen av danske juletrær har økt betraktelig siden 2004 (skoglandskap.no, figur 1), og kjøper du et naturlig juletre som er fraktet fra Danmark må utslippene transporten fører med seg også tas med i beregningen. Hvordan treet gjødsles og sprøytes under produksjon virker også inn på miljøet.

Det kunstige treet:
Disse trærne er laget av plast og dette medfører utslipp av CO₂ og bruk av råolje. For hver kilo plast som produseres brukes to kg råolje (roaf.no). I tillegg må man regne med utslippene som følge av transport fra produksjonslandet til Norge. Fordelen er at innkjøp av kunstig tre er en engangskostnad, både for deg og for miljøet. Derfor er antall år du har og bruker det kunstige treet avgjørende.

Uansett hvilket tre du velger vil det ha en liten påvirkning på miljøet. Det som imidlertid er fint å tenke på nå i disse juletider er at miljøbelastningen fra juletrær er mikroskopisk sammenlignet med andre ting (framtiden.no). Forskere mener fortsatt at det lønner seg å kjøpe naturlige trær. Dette er stort sett basert på at man må ha de kunstige juletrærne ca 20 år før det lønner seg i miljøregnskapet (op.no). Som jeg nevnte innledningsvis har mange kunstige trær en 10 års garanti, men er kvaliteten god kan de holde i mange flere år. Naturlig tre er fortsatt ansett som et marginalt bedre valg, men hvis du tror du kommer til å ha glede av det kunstige treet ditt i mer enn 20 år er dette også et meget godt alternativ. Velg derfor det treet du ønsker og ha en trivelig julefeiring!

- Hilde

P.S:
Litteraturhensivninger for de interesserte:
- http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2010/import_og_ekspor_av_juletraer/newsitem (figur 1)
- http://www.aktivioslo.no/guide/jul/kaste-juletre/
- http://www.roaf.no/hva-skjer-med-avfallet.299759.no.html
- http://www.framtiden.no/myteknusing/er-ekte-juletre-mer-miljovennlig-enn-kunstige.html
- http://www.op.no/8-desember-sa-lenge-ma-du-ha-plastjuletreet-for-at-det-skal-vare-miljovennlig/s/5-36-152796

Hei, alle der ute!

Hei, og velkommen til min blogg!

De aller fleste av oss har mål, drømmer og ambisjoner og jeg er ikke et unntak. Jeg er en grunnskolelærerstudent som er svært opptatt av miljø og klima. Naturfag er ett av fagene jeg skal undervise i, og gjennom høyskolens undervisning har jeg fått innsikt i harde fakta og nyttige tiltak.

Biologen Dag Hessen holdt for kort tid siden et foredrag for oss der han sa noe sånt som: "Å leve bærekraftig i dag innebærer ikke å leve et liv i askese. Det handler om å leve på naturens premisser, og jordens tålegrense" (gjengitt etter bloggers hukommelse). Vi har bare en jordklode, men med det forbruket vi har i dag er vi overforbrukere av jordas ressurser tidligere og tidligere hvert år. I 2014 hadde vi brukt opp jordas ressurser for det året allerede 19. august (living planet report, 2014).

Til tross for at jeg er svært opptatt av et godt miljø og en god klimautvikling er jeg ikke så god på å gjennomføre hverdagstiltak som er gode for naturen vår. Gjennom denne bloggen vil jeg gi eksempler på hverdagstiltak som er bærekraftige og som kan være til inspirasjon for meg og andre som vil leve mer bærekraftig. Bloggen vil etter hvert inneholde en god blanding av forbrukertips, naturfaglige fakta og aktuelle miljøsaker.

God fornøyelse!

- Hilde