Som jeg så vidt nevnte i forrige innlegg har de ved den skolen jeg er i praksis på bestemt seg for å sette klimaet i fokus. Forrige uke observerte jeg en time der praksislæreren min startet opp temaet i en av klassene ved skolen. Da han oppdaget mitt engasjement for klimaet og jorda vi lever på, foreslo han at jeg kunne starte opp klimaprosjektet i den ene klassen jeg underviser i. Det gjorde jeg i dag.
Prosjektet går ut på at elevene, etter en introduksjon der jeg la fram litt dyster fakta og et positivt fremtidssyn, skal sette seg 1-3 mål. Disse målene skal være hverdagstiltak som de kan gjennomføre på egenhånd for å jobbe mot et bedre klima. Etter introduksjonen spurte jeg hva de tenkte de kunne gjøre, og vi fikk opp mange forslag på tavla. Elevene fikk også utdelt en loggbok der de skulle skrive ned målene sine. Loggboka skal vi også bruke til å følge opp målene. Elevene skal jevnlig skrive logg der de forteller hvordan det har gått med målene deres siden sist. Det blir ekstremt spennende å holde på med, og jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg fikk følge dette mer enn en uke til.
Det var gøy å se hvor engasjerte elevene ble. Så gøy at jeg tenker at jeg ikke kan være noe dårligere enn elevene. I mitt første innlegg sa jeg som sant er, at jeg ikke er så flink til å gjennomføre klimavennlige hverdagstiltak til tross for at jeg er veldig opptatt av og engasjert i miljøet. Jeg har det med å tenke at "etter praksis..." eller "når jeg får litt bedre tid..." da skal jeg "kjøre mindre bil..", "lære meg å lage vegetarmat..." eller "bli flinkere til å...". Jeg har alltid mer overskudd, mer tid og mer energi i fremtiden enn det jeg har i dag. Innbiller jeg meg i alle fall. For å slippe å gjøre noe i dag.
Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i dette, og det er helt normalt. Klimapsykolog Per Espen Stoknes ville nok trukket på smilebåndene og beroliget meg med at jeg ikke er den eneste som tenker disse tankene og syns det er vanskelig å komme i gang. Det er helt vanlig, men det gjør ikke ansvaret hver enkelt av oss har noe mindre. Vi har fortsatt et enormt ansvar, hvis vi virkelig vil redde verden.
Derfor tar jeg tak i dette i dag, og setter meg tre klimamål som jeg skal følge opp her på bloggen med jevne (og ujevne) mellomrom innimellom andre innlegg. Dette er mål jeg tenker bør være overkommelig for meg. Enkelte ting er lettere å ofre enn andre, og jeg starter med tre ting jeg uten mye strev kan være villig til å gi slipp på eller redusere. For det er jo ikke slik at vi er nødt til å leve et liv i askese eller kutte ut alt som er miljøfiendtlig. Det handler om en livsstilsendring, en reduksjon og at litt er bedre enn ingen ting i det lange løp. Nok prat. Mine tre klimamål er:
1. Jeg skal slutte å handle nye klær. Trenger jeg nye klær må jeg enten kjøpe brukt, låne av andre, sy dem selv eller arve. Dette målet er jeg godt i gang med og siden i sommer har jeg bare kjøpt ett plagg helt nytt. Jeg skriver det allikevel opp som ett av mine tre klimamål sånn at det er lettere å fortsette med det.
2. Jeg skal bruke bilen mindre. Skal jeg reise et sted bør jeg så langt det går ta kollektivt. Dette målet merker jeg allerede nå at blir vanskeligere for meg å følge opp. Men det er ikke sånn at jeg gir avkall på bilen, men at jeg skal bli flinkere til å vurdere om jeg virkelig trenger den, eller om det er like greit å ta tog eller buss.
3. Jeg skal spise 1-2 kjøttfrie middager i uka. Kjøtt er en av mange miljøfiender. Jeg er såpass glad i et godt kjøttmåltid at jeg ikke kan se for meg å kutte ut kjøtt helt, men et par kjøttfrie middager i uka kan bidra en del. Det trengs for eksempel 15 000 liter vann for å produsere en kilo kjøtt, mens det kun trengs 300 liter vann for å produsere ett kilo grønnsaker.
Hvis du også har lyst til å leve mer miljøvennlig men kjenner at det er tungt å komme i gang, må du vite at det er helt normalt. Kanskje hjelper det deg også å sette 1-3 klimamål? Start i det små og velg ting som du lett kan "ofre" men som allikevel hjelper. Når du lykkes vil du da kjenne mestringsfølelse og det kan kanskje bidra til en større handlekraft. I alle fall tenker jeg det vil skje med meg. Finn deg gjerne en loggbok hvor du skriver ned litt med jevne mellomrom. Du kan gjerne også alliere deg med noen andre, så dere kan snakke om seiere, utfordringer og andre ting.
Føl dere også fri til å dele deres personlige mål med meg. Det hadde vært gøy.
Dette blir veldig spennende!
- Hilde
