Hvorfor sortere plast?

Nå for tiden er jeg i praksis på en skole utenfor Oslo. Der ønsker de at elevene skal lære om miljøet, slik at de kan handle på en måte som er bedre for miljøet enn det vi har gjort til nå. Derfor har rektoren ved skolen bestemt at de skal ha et prosjekt gående som øker fokuset på miljøvennlige tiltak i hverdagen. Prosjektet ble satt i gang i en av klassene før helga og dette inspirerte meg til å skrive et nytt innlegg her.

I forrige innlegg innledet jeg til en serie av innlegg som skal handle om sortering av søppel. Søppelsortering er et hverdagstiltak som det ofte er relativt enkelt å legge til rette for. Men hvilken effekt har egentlig kildesortering på miljøet? Det er nettopp det jeg skal ta for meg fremover, og i dag er det plastavfall som skal undersøkes.

I følge roaf.no forbruker vi 23-25 kg plastemballasje i husholdningen per person per år. Dette høres kanskje mye ut, men hvis vi tenker på alt vi kjøper som er pakket inn i plast virker det som et rimelig anslag. På samme nettside står det også at for hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo råolje og vi reduserer CO₂-utslippene med 1,5-2,5 kg avhengig av type plast og energikilde. Det vil si at om jeg sorterer all den plasten jeg forbruker i løpet av et år slik at den kan bli til ny plast, sparer jeg alene 46-50 kg med råolje, og reduserer CO₂-utslippene med 34,5-62,5 kg hvert år. Hvis flere er med, sparer og reduserer vi mer.

I tillegg til at vi kan redusere utslipp og utvinning av råolje ved å sortere plasten vi bruker, kan vi være bevisst på å kjøpe produkter med mindre emballasje. Stadig flere produsenter tenker på å lage produkter som krever mindre emballasje. For eksempel har OMO konsentrert det flytende vaskemiddelet sitt. Dette fører til at jeg som forbruker trenger mindre vaskemiddel per vask. Jeg får akkurat like mange vask ut av en flaske med vaskemiddel som før, men flasken er mindre. Dette krever igjen mindre plast i produksjon av flasken. I tillegg finnes refill i poser laget av mykere plast. 

Det finnes også emballasjefrie alternativer for de som måtte ønske dette. Lush er en kroppspleiebutikk som blant annet selger shampo og balsam i fast form. Disse produktene er drøye i bruk og skal erstatte tre flasker á 250 ml med tilsvarende produkt. Siden disse er helt emballasjefrie sparer man altså emballasjen til tre shampoflasker dersom man kjøper en shampobar i stedet. Én shampobar tar dessuten også mye mindre plass enn tre shampoflasker. Dette fører til at man får med seg flere måneders bruk med shampo hvis man fyller en trailer full med shampobarer enn man gjør om samme trailer er fylt med shampoflasker. 

  

Shampobar (rund), balsambar (oval) og kroppsskrubb (firkanta). Alle selges uten emballasje og tar betydelig mindre plass enn en shampoflaske á 250 ml (bloggers private bilder). 

Uansett om man velger emballasjefritt eller ikke, er det noen kjøreregler som er greie å ha i bakhodet før man kaster plasten i riktig beholder. Når din brukte emballasje skal bli til ny plast smeltes den om. Det er derfor viktig at plasten er så ren som den får blitt når du leverer den fra deg. Det er derfor viktig å skylle plasten i kaldt vann før den kastes. Går ikke restene bort eller det er vanskelig å få vekk det som ikke er plast (feks i en tannkremtube eller majonespose), kastes den heller i restavfallet. For som en av gruppene så fint sa det under eksamen i naturfag før jul: "De lager ikke plast av rømmen som er igjen i rømmebegeret, men av plasten." (gjengitt etter bloggers hukommelse). Gjør det til en god vane at du skyller all plasten før du kaster den. Dette gjelder rømmebegere og yoghurtbegere så vel som shampoflasker.

Sammenlignet med å droppe en flyreise sparer vi "ingen ting" ved å sortere plast. Men hvis mange sorterer, monner det mer enn man tror og bidrar til et bedre miljø. Det er faktisk enda mer jeg kunne sagt om plastavfall, og har du spørsmål kan det hende du finner svaret på sortere.no. Der finner du i alle fall merket du skal se etter om du er i tvil om ditt avfall er plast eller ikke. Du kan selvfølgelig også stille spørsmål i kommentarfeltet.

- Hilde 

P.S. Det er kanskje ryddig å informere om at innlegget ikke er sponset. Jeg er simpelthen bare så fornøyd med Lush og OMO at jeg syns de fortjener litt gratis reklame. 

Hvorfor resirkulere?

Et kjapt søk på ordet "resirkulering" på google gir meg flest artikler som forteller hvordan vi resirkulerer, hvorfor vi resirkulerer, hva vi kaster hvor, og hvordan vi definerer resirkulering. Det dukker også opp en artikkel som sier at gjenvinninga går opp i spinninga. Googler jeg "kildesortering" får jeg opp flere artikler som setter spørsmålstegn ved om det er vits i å gjøre dette (og som hevder at det ikke hjelper i det hele tatt).

Før jul hadde vi en eksamen i naturfag på høyskolen. Temaet var "det miljøbevisste mennesket". Oppgaven gikk ut på å lage en problemstilling, forske på den og presentere både problemstilling, metode og resultater for resten av klassen. En av gruppene valgte å se på gevinsten av kildesortering (nettopp på grunn av det avisene skriver om temaet), og av det de klarte å finne ut kom de fram til den konklusjon at miljøet tjener på vår kildesortering.

I Norge er det kommunene som har ansvaret for renovasjonstilbudet private husholdninger får. Dette fører til at tilbudet og praksisen varierer fra kommune til kommune. På sortere.no kan du finne god informasjon om kildesortering i din kommune.

I Oslo sorteres matavfall, plastavfall, papp, papir, drikkekartong, restavfall, tekstiler, glass- og metallemballasje, hageavfall, farlig avfall og el-avfall (sortere.no). Det er mye informasjon og mange syns kanskje det er alt for mye å sette seg inn i. Når man i tillegg leser avisinnlegg som sier at det ikke er noen vits å kildesortere, skjønner jeg at motivasjonen for å sortere søppel er lav.

God informasjon om kildesortering er lett tilgjengelig, men det forutsetter at man oppsøker det selv. I mine neste innlegg vil jeg ta for meg de ulike avfallskategoriene. Jeg vil vie et innlegg til hver kategori slik at vi blir litt bedre kjent med kategoriene, og hva kildesortering av dette materialet kan bidra med miljømessig.

Jeg gleder meg til å utforske kildesorteringens univers, og håper mange ønsker å følge med!

- Hilde

"Trenger jeg egentlig dette?"

Min favoritt-biolog Dag Hessen har i et intervju med VG sagt at vi bør redusere forbruket. Hvordan gjør vi så dette? Før jul var det tilbud i en haug av butikker sånn at vi kunne kjøpe billige julegaver til hverandre. Deretter ble det tilbud igjen slik at vi kunne kjøpe mange fine ting på romjulssalg. Rett over nyttår ble det jammen meg enda flere tilbud i nyttårssalget.

Som forbrukere får vi stadig mange tilbud. Det er lurt å benytte seg av disse tilbudene dersom man trenger den tingen som tilbudet gjelder for. Tilbudene fungerer også ofte sånn at vi kjøper mer enn det vi trenger. Det har jeg erfart mang en gang, og jeg tror det er flere enn meg som har opplevd det. Hvordan man definerer hva man trenger er opp til hver enkelt. Vi har ulike standarder og ulike behov alle sammen. Likevel tror jeg Dag Hessen har rett i at vi ikke kan forvente evig vekst i økonomien og velstanden. Jeg tror vi må tenke på hva vi egentlig trenger for å ha et godt liv.

Dette er ingen enkel sak. Det er lett å la seg friste på kjøpesenteret. Jeg har allerede mye mer enn det jeg trenger, og jeg rydder stadig. Da prøver jeg å gi bort ting jeg mener jeg ikke trenger, slik at andre kan få glede av det i stedet. I tillegg har jeg sluttet å "vindusshoppe". Jeg drar ikke på kjøpesenteret lenger bare for å kikke. Dette har jeg spart mye tid og penger på, og jeg fyller ikke på med ting jeg ikke trenger.

Shoppestopp er en populær trend kjendiser som Jenny Skavland også har prøvd seg på. Det er ikke sikkert en shoppestopp er løsningen som fungerer for alle, for selv om vi har mye kan det hende vi trenger noe nytt en gang i blant. Jeg tror allikevel det er lurt å tenke "trenger jeg egentlig dette?" før man drar kortet i butikken hver gang.

Husk også at "en manns søppel er en annen manns skatt". Å kjøpe brukt, selge ting man ikke trenger billig eller å gi bort ting man er gått lei, er en fin måte å spare miljøet for utslipp ved forbrenning av disse tingene og i produksjon av nye ting.


- Hilde